Vi vil noe med det vi sier

Oppgave 1

Hvilken språkfunksjon er mest framtredende når vi
- forklarer noe - informativ
- ber om unnskyldning - ekspressiv
- hilser - ekspressiv
- leser opp værmeldingen på radio - informativ
- gratulerer med dagen - ekspressiv
- jubler eller stønner over eksamensresultatene - ekspressiv
- beskriver et hus - informativ
- overtaler noen til å bli med på kino - appellativ
- klager på maten - informativ, ekspressiv, appelativ
- banner - ekspressiv
- småprater om været - sosial
- spør noen om hjelp - informativ



Oppgave 2

Hvilke språkfunksjoner er dominerende i tekstutdragene nedenfor?

Tekst 1
Bergans skolesekker er to ganger testvinnere i Forbrukerrapporten. Skolesekken for barn og ungdom i farta. Like god tur- og sykkelsekk som skolesekk. Bergans of Norway
Informativ og appellativ

Tekst 2
Herlige Harry! Det begynner tilforlatelig, men dét varer ikke lenge. Etter at husslaven Noldus har gjort sin entré i "Harry Potter og mysteriekammeret", er åpenbart ingen krok trygg, og denne spenningen varer helt til filmens aller siste minutt takket være en god blanding av klassisk eventyrfortelling og drivende action. Mode Steinkjer, Dagsavisen
Informativ og appellativ

Tekst 3
På 1600-tallet prøvde styresmaktene å hindre at folk hadde seksuelt samliv før ekteskapet, blant annet fordi det ikke fantes noe hjelpeapparat for ugifte mødre. Ikke engang trolovede hadde lov til å "søke seng" med hverandre før de var gift. De som forbrøt seg, skulle straffes, både ved at de fikk formaning av presten, og ved at de ble dømt til å betale bøter til kongen. Men de som giftet seg, slapp unna med en sterkt redusert bot. De fleste valgte denne løsningen når kvinnen ble gravid. Fra Spor i tid. Norge før 1850 av Tønnesson (red.)
Informativ

Tekst 4
– Neimen hei, er det deg?
– Nei, hallo, skal du til byen, du også?
– Ja, du vet, en må komme seg ut litt, vet du.
– Ja, det er rart – det blir mye stillesitting.
– Ja, det er rart med det.
– Også så fint vær vi har fått!
– Ja, har du sett. Men det var ikke så gær'nt i går heller.
– Nei, det har i grunnen vært ganske bra, bortsett fra her om dagen da.
– Ja, men det er nå godt med litt regn av og til også.
– (...)
Fra en petit av Louis Jacoby
Sosial



Oppgave 3

Skriv tre korte tekster om emnet pølse i lompe. Den første teksten skal være informativ, den andre ekspressiv og den tredje skal være appellativ.

Opphavet til retten "pølse i lompe" er usikkert, men asarbadjanske forskere har nå snust på mulighetene til at den kan ha vært innført fra verdensrommet gjennom spesielle utsendinger fra den notoriske herskeren Xenu. Sikkert er det i alle fall at det i dag er en generelt sett godt likt variant av den mer ukjente "pølse i pepperkakedeig", som aldri helt slo an slik lompeversjonen gjorde.

I Jesu Kristi frelserens navn, det er virkelig ikke noe som byr meg mer imot enn de dampende, fuktige, lunkne, lange, brune kjøttstykkene kjent som "pølse", innhyllet i et tørt, smakløst lag med stivnet mel kjent som "lompe", og de dunstende, sterkt kvalmende odørene som er å regne som en selvfølge når man koker denne retten fra helvetes bakgård.

Har du lyst på noe godt? Føler du deg småsulten? Glemte du lommeboken hjemme da du hastet stresset ut i dag morges uten å spise frokost? Da kan Aune Sands Znackbar hjelpe deg. Vi tilbyr gratis pølser i brød døgnet rundt, mot at du betaler en månedsavgift pålydende kroner 99,90. Pølser fra Aune Sands Znackbar - som en jomfrus sødmefylte kyss i solnedgang.

Feministisk Koran-tolkning

Det radikale hos de feministiske muslimene artikkelen omtaler, er at i stedet for å hevde at de versa i Koranen som snakker nedlatende om kvinner, er feil, påstår de heller at det ikke kan brukes i det hele tatt. Mens enkelte fra andre muslismke land har påstått nettopp dette, går disse enda lenger. Det går en hårfin grense mellom å si at noe er feil, og at noe ikke kan brukes, men jeg mener at det sistnevnte er det mest radikale. Samtidig kan kanskje det første provosere flere muslimer, ettersom de hevder at Guds ord er feil. Men å si at det ikke kan brukes, blir som å hevde at de ikke fins i det hele tatt.

Lopppismote for småttisene

Ingen ting er bedre enn at ungene lærer fra de er små at forbrukersamfunnet vårt er kraftig skakkjørt, og at det er bedre både på den ene og den andre sida for alle og enhver. Det er billig, samt at det sparer miljøet. Personlig elsker jeg bruktklær. I tillegg til de fordelene jeg nettopp har nevnt, er det i tillegg mer unikt enn å kjøpe det som er mest populært fra de store kjedene, og som alle har likt uansett. Jeg kan ikke finne noe negativt i det hele tatt ved at dette har blitt mote. Som jeg sa i det forrige innlegget mitt, spiller det jo ingen rolle om hensiktene i utgangspunktet er egoistiske. Det gagner jo miljøet uansett.

Jeg er glad over å se at flesteparten av de som kommenterte artikkelen i VG virka positive, og at de angreip Sonja Merete tilbake da hun kom med utsagna om fattiglus og hva det nå var. Helt ærlig syns jeg heller ikke den virka særlig seriøs, kommentaren hennes. Min første tanke var at den var skrevet under et pseudonym av en drittunge som ville tulle litt, og dermed fant det for godt å tyne underholdning ut av provokasjon. Hvis hun faktisk mener det seriøst, er det virkelig sånne mennesker som desto mer gjør at jeg har lyst til å kle både meg sjøl og eventuelle framtidige unger i loppisfiller, bare for å kjøre det opp i trynet hennes at SE! vi bruker det! Og vi bryr oss ikke om hva fine fruer som Dem selv mener! Det er ikke farlig, for se! Vi lever ennå!

Beklager det mindre utbruddet, men hun greier virkelig oppgava si, hvis det virkelig var provokasjon hun prøvde på, for jeg kan virkelig ikke se at det var noen annen grunn for det.

Superforeldre

De siste åra virker det som om kjendiser har hatt mer og mer innflytelse på dagliglivet vårt. Unge vil være som dem, kle seg som dem, se ut som dem, så når kjendisene får barn tidlig og kler dem opp i modere motetøy, er det kanskje bare naturlig at den generasjonen som er vant med å etterape forbildene sine vil gjøre det samme. Kjendiser har jo alltid vært trendsettere. Hele greia med kabbalah og yoga tok jo helt av bare fordi Madonna holdt på med det. Hver gang en innflytelsesrik kjendis gjør ett eller annet, følger straks store deler av verden etter. Får kjendiser barn tidlig, og er kule og moteriktige samtidig, er det klart at alle andre òg vil være det. Det er de samme tendensene man ser når det gjelder å kle barna i secondhand-tøy. Det har den siste tida vært betrakta som "in" å være miljøvennlig, politisk engasjert og å tenke grønt, så mange tenker nok som så at da er barna en ypperlig måte å vise at de bryr seg på. Til tross for at man kan peke på graden av ektehet når det er snakk om at folk tenker miljøvennlig bare fordi det er på mote, så er det jo likevel positivt at noe fornuftig for en gangs skyld har blitt populært. Tanken bak er jo egentlig ikke poenget. Poenget er jo at vi forbruker mindre, og da er hensiktene, enten om de er at de faktisk mener at bruk-og-kast-mentaliteten er helt feil, eller om de gjør det fordi det er på mote, egentlig helt uvesentlige.

Men det er ikke alle trender som gagner miljøet eller andre gode saker. Som det stod på skolebloggen, er vel ikke Britney Spears et ideal å hige etter når det gjelder morsrollen. Likevel trur jeg at det er få i dag som vil bli som henne. Jenta kan jo omtrent ikke gå ut av huset før det er en paparazzi på plass for å ta bilde av henne og latterliggjøre henne i avisa neste dag. Det er som om hun blir systematisk rakka ned på og mobba i alle medier som fins, og jeg trur oppriktig talt ikke det fins et eneste menneske på jorda som faktisk beundrer henne og det hun står for. Av de som er over ti år og sinnsfriske, mener jeg. Faktisk trur jeg det er mer "in" å mislike Britney Spears, enn Britney Spears i seg sjøl. Det har blitt trend å se ned på henne og fordømme alt hva hun gjør, så til tross for at hun er et dårlig forbilde, så trur jeg hun har mista alt hun måtte ha av påvirkningsevne gjennom oppførselen sin. Folk trur ikke på henne lenger, og hun blir nærmest hengt ut som et skrekkeksempel, som en blinkende varsellampe til alle vordende mødre - "IKKE BLI SOM DENNE DAMA!" Så jeg trur, for å være kynisk, nesten det gjør samfunnet godt å ha henne i rampelyset med alle de idiotiske påfunnene hennes. Folk vil for alt i verden ikke bli sammenligna med henne, og gjør alt hva de kan for å ikke bli som henne. Jeg trur nesten det er like greit å ha noen i den andre enden av skalaen offentlig òg. Hvis Angelina Jolie er øverst på plussida, er Britney Spears nederst på minussida. Folk higer etter å bli som frøken Jolie, og gjør alt de kan for å ikke bli som frøken Spears.

Men alt dette viser jo bare hvor enormt mottagelige mange unge er for kjendisers påvirkningsevne.

Sammendrag av tekst

Skreiv sammendraget sammen med Stine.

Menn og kvinner blir delt for å opprettholde kjønssegregering, spesielt i muslimske land.
Graden av segregeringen varierer fra hvor du kommer fra; noen er veldig religiøse mens andre ikke er det.
På skolen kan ikke gutter og jenter jobbe sammen siden foreldrene er imot det. Dette kan gå utover skolegangen, siden flesteparten av jentene er flittige; guttene er bråkete. Kvinner og menn er også adskilte når det gjelder bryllup og fester. De sitter kanskje i hvert sitt hus, eller i enden av huset.
Kvinnene må dekke seg til så de ikke frister andre menn enn sin ektemann.
Det finnes flest mannlige leger, noe som skaper trøbbel for kvinner siden de vil helst ha en kvinnelig lege. Dette kan også skje begge veier.
Muslimske land er hierarkaiske, og de ulike kjønnene "er sjefen" i ulike sammenhenger.
De som er eldre enn deg, skal respekteres, og eldre familiemedlemmer omtales med titler, ikke fornavn.
Hos yngre generasjons innvandrere er ikke skille mellom mann og kvinne, unge og gamle, like stort. De blir påvirket av vestlige holdninger fordi mange er født her.
Det er vanligere nå enn før at menn fra innvandrerbakgrunn hjelper kvinnene i hjemmet, selv om de står i fare for tradisjonelt å bli stempler som svake.
Ofte blir barn tolker og støtter for foreldre som ikke er så intergrert.
Før tok man vare på de eldre og hadde de boende hjemme hos segM nå sitter de alene på gamlehjem.
Det er fire årsaker til at generasjoner bor hver for seg.

5 spørsmål til teksten:
- Hva er kjønnssegregering?
- Hva er de fire årsakene til at generasjonene ikke bor sammen?
- Hva er problemet til kvinner når det er mannlige leger?
- Hva slags problemer kan kjønnssegregering få?
- På hvilken måte har yngre innvandrere forskjellige holdninger enn sine foreldre?

The Beautiful Country

Dette er fortellinga om den unge mannen Binh som har vietnamesisk mor og amerikansk far. Han bor hos tanta si i Vietnam, der han blir behandla dårlig. En dag bestemmer han seg for å finne den biologiske mora si, og dette setter i gang ei reise for ham som skal ta ham med helt til USA.

Det er mange eksempler på kommunikasjon her, eller kanskje heller kommunikasjon som ikke fungerer så bra. Hvor enn Binh går, blir han sett ned på. Det er som om han kommer fra en annen verden enn fosterfamilien, og kommunikasjonen dem imellom går nærmest mekanisk. Også i den rike familien hvor han seinere finner mora si, er det ikke særlig til kommunikasjon mellom ham og de rike. Det er som om de tilhører hver sin kultur, og de når ikke inn til hverandre, men så tilhører de jo også to enorme sosiale skiller som tydeliggjøres bått titt og ofte. Husfrua vil for eksempel ikke at Binh skal ta på gjenstandene hennes fordi han visstnok gjør dem møkkete. Det er bare mellom ham og mora, og til dels også broren, at kommunikasjonen fungerer greit.

Når han seinere blir plassert i et fengsel for illegale flyktninger, oppstår det nye kommunikasjonsproblemer. Her foregår de fleste samtalene på gebrokkent engelsk, og et veldig godt eksempel på når engelsken ikke strekker til, er når en av medfangene må gestikulere noe voldsomt for å forklare hva Ling gjør for å få fordeler - nemlig prostituere seg.

På skipet som skal ta dem med til USA, er det kommunikasjonen mellom de illegale flyktningene og mannskapet ikke alltid så lett. Flyktningene, som er vant til å leve i et undertrykt samfunn der de må slåss for å overleve, gambler om vann og mat og stjeler fra hverandre. Det vestlige mannskapet, som sannsynligvis er vant til et demokrati, ser ikke ut til å forstå seg på denne måten og leve på, og det oppstår krangler. For eksempel når Binh prøver å stjele vann for å gi til broren sin, som har blitt dødssjuk, er kapteinen hard og holder på overbevisninga om at alle skal få likt.

I USA havner Binh på noe som ligner et asylmottak. Ling, som han har blitt godt kjent med, er sammen med ham. Også her prostituerer hun seg, noe Binh misliker sterkt. Men som Ling sier sjøl, hva er egentlig forskjellen? Han likte henne jo godt før, og hun prostituerte seg da og. Er det at hun er prostituert i USA noe verre enn at hun er prostituert i en flyktningleir i Malaysia?

Mot slutten av filmen møter endelig Binh faren sin igjen. Han er blind, og dette gjør vei for enda en ny type kommunikasjon. Men faren oppfatter nok mer enn hva Binh er klar over. Når han for eksempel spør om han er vietnameser, blir Binh overraska og spør om åssen han veit det. Faren svarer "jeg er blind, ikke døv", og viser dermed til måten han kommuniserer på og oppfatter verden - han hører og har lært seg til å gjenkjenne den vietnamesiske aksenten i engelsken hans.

TubeYou

Har man et fungerende videoredigeringsprogram, kan man klippe sammen både klipp fra nye musikkvideoer og gamle, eventuelt fra nye filmer og gamle. Kanskje særlig er dette gjeldende for sistnevnte når det gjelder nyinnspillinger. Ta King Kong, for eksempel, som en del eldre har et forhold til. Nyinnspillinga til Peter Jackson er populær blant mange unge, og ved å sette de tilsvarende scenene fra de to filmene etter hverandre i en YouTube-video, går det an å sammenligne, like fullt som det oppstår ei slags bru mellom generasjonene. Gammal og ung har plutselig noe til felles. Samtidig kan også eldre som er på YouTube oppdage at ikke alt som er nytt er skummelt og farlig, men faktisk kan være ganske moro og.

Oppsummering

Innledningsvis kan jeg jo nevne at jeg sitter igjen med et veldig godt inntrykk av faget! Jeg syns temaene vi har tatt opp har vært interessante, og vi har brukt forskjellige og varierte arbeidsmetoder. Det har vært både gøy og lærerikt på én gang, og det har bare blitt bedre jo mer jeg hadde faget. Jeg skal innrømme at jeg nemlig var litt skeptisk på starten, men etter hvert som vi kom dypere inn på de ulike emna og begynte å jobbe med ting jeg var opptatt av, lærte jeg meg å like faget godt.

Som jeg har sikkert har nevnt tidligere og, syns jeg noe av det beste med faget har vært at vi har jobba så forskjellig fra gang til gang. Vi har hatt både muntlige framføringer, arbeid med digitale verktøy, samarbeid, prosjekt, rollespill og mye annet. Hver gang vi skulle ha faget, visste jeg aldri åssen vi kom til å jobbe med stoffet, og det var egentlig litt spennende. Jeg gleda meg til å finne ut åssen vi skulle tilnærme oss det denne gangen! Det har vært supert. Dessuten syns jeg temaene vi har tatt opp har vært interessante og aktuelle. Gøy at vi i tillegg har jobba med mer moderne medier, som musikkvideoer og animasjon. Jeg syns du, Marita, har vært en kjempeflink lærer som har tatt i bruk kreative læringsmetoder. Jeg lærer så mye mer av det enn av bare vanlig tørr prating foran tavla! Jeg syns det er trist at du slutter, og ønsker deg forøvrig alt godt videre!

Det er egentlig bare én ting jeg syns kunne ha vært annerledes, for jeg har generelt et innmari godt inntrykk av faget, og det er at vi burde ha hatt bok. Det fins vel kanskje ingen lærebok engang, men det er slitsomt å måtte lese på dataskjermen, bruke masse tid, blekk og ark på å skrive ut og samle mange løse ark. Dessuten er jeg personlig Liermester i å rote, og ikke sjelden har jeg endt opp med å somle dem bort til timen og dermed måtte styre rundt med å låne av andre da jeg skulle lese til prøver.

Nå hadde jeg blogg fra før av da vi begynte med KK-blogg, men jeg har jo lært nye måter å bruke en blogg på. Tidligere har jeg mer tenkt på det som ei dagbok for personlige skriblerier, men gjennom å bruke det i skolen har jeg lært at man òg kan bruke det til å la de andre i klassen lese hverandres innlegg, og dermed lære av hverandre. Dessuten er det smart at vi kan gi tilbakemeldinger enkelt og raskt.

Det viktigste jeg har lært, trur jeg må være åssen man kan kommunisere i ulike sammenhenger der evnen til forståelse på den ene eller den andre måten er nedsatt. Enten det er mellom kjønn, mellom forskjellige kulturer eller gjennom mimikk og kroppsspråk eller andre ting. Jeg har lært å være på vakt over faux pas og at andre kulturer kanskje ikke oppfatter ting likt. Dette er noe jeg utvilsomt kommer til å ta med meg videre i livet, og som blir nyttig i åra som kommer! Jeg trur personlig at jeg gjennom faget har lært bedre å forstå andre kulturer, og om jeg kanskje ikke alltid forstår det, så har jeg i det minste lært meg til en breidere toleranse. Jeg føler at jeg har fått dypere innsikt, og antakeligvis vil jeg ikke dømme andre så lett når jeg veit åssen ting vi kanskje tar for gitt kan oppfattes som helt annerledes i andre land. Dette er så viktig fordi det ikke bare er teoretisk lærebokstoff, men det er, for å si det på den teatralske måten, livsvisdom, og jeg føler faktisk at min sosiale intelligens har økt gjennom å ha faget. Tusen takk for det!

Skilpadder kan fly

Dette er en veldig sterk film som viser oss krigen i Irak sett fra barnas synsvinkel. Den er rystende, men ikke fordi den viser rett opp i ansiktet på en. Snarere tvert imot, faktisk. Grunnen til at man føler at den går så inn på en, er at det blir mer hinta til krigens grusomheter. Vi ser nesten aldri direkte hva som skjer, men vi ser bare akkurat nok til å kunne skjønne hva som skjer. Dette er et sterkt virkemiddel som gjør at vi danner våre egne bilder, og på den måten føles det for noen mer ekte.

Når det gjelder tittelen, trur jeg at "skilpadder" er en metafor for det kurdiske samfunnet vi får ta del i gjennom filmen. Beina til skilpaddene kan minne om de forkrøpla lemmene til barna vi møter, og jeg trur at tittelen viser til at de kan utføre fantastiske ting likevel. Når vi ser Henkov, som mangler begge armene, fjerne minene med munnen, er dette en påminnelse om hvor mye utrolig man faktisk kan utrette i krisesituasjoner.

Kurdistan er ikke noe eget land, men et område som ligger både i Tyrkia, Syria, Iran og Irak. Kurderne er ei helt egen folkegruppe, men får ikke lov til å holde ved like sine tradisjoner, snakke sitt språk eller drive med sin egen kultur. Dette til tross for at det fins omtrent så mye som 30 millioner kurdere. Det har tidligere blitt gjort forsøk på å opprette en sjølstendig kurdisk stat, men dette har blitt slått blodig ned på i landa det har vært prøvd. (Kilde: www.kurdistan.no)

De tre små griser

Av Stine og Kristine O.G.

Vi tenkte å lage en animasjonsfilm fordi vi ville sprite opp det gamle eventyret. For å få en mer moderne vri, gjorde vi grisene til stereotyper vi kan kjenne igjen i dagens samfunn. Dette kommer også fram i språket vi har valgt å bruke, med slanguttrykk som "da-ah" og "yo", og kroppsspråk som "careface" og "peace". Dette er fordi animasjonsfilm er et relativt nytt medium, og vi fant det dermed passende å også gjøre eventyret nyere.

For å lage filmen, skreiv vi først et manus som vi deretter spilte inn på PC. Deretter tegna vi bildene i programmet Paint Shop Pro, for så å sette dem etter hverandre i rask rekkefølge og legge til lyden i Windows Movie Maker. Vi brukte fire dager på å tegne, fra vi stod opp til vi la oss, faktisk, så det gikk med en del timer. Det var altså tegninga som tok lang tid, men vi brukte også litt tid på skolen til å planlegge det hele, lage manus og spille inn lyd.

Det var egentlig ikke så veldig vanskelig å lage filmen. Det var mer det at det tok så lang tid. For å lage en film på to og et halvt minutt, brukte vi over 50 timer, så det var jo et tålmodighetsarbeid. Vi diskuterte lenge for å finne ut hvilke personligheter grisene skulle ha og hva vi skulle gjøre for å få fram dette ved hjelp av klesstil, språk og framstilling. Målgruppa er ungdom på vår egen alder og litt eldre. Vi bruker jo ord vi bruker i dagligtalen og henter eksempler fra hverdagen. Små barn ville kanskje ikke ha skjønt den type humor vi bruker fordi vi bruker virkemidler som ironi og intertekstualitet, for eksempel at ulven har Ivar Aasen-genser. Dette gjorde vi fordi eventyret egentlig er ganske kjedelig når man er såpass store som oss. Det er morsommere å få det i en freshere, tøffere og mer humoristisk versjon.

Vi er veldig fornøyde med resultatet<3

Om min henrivende Facebook-profil

Det er egentlig tragisk hvor ofte jeg er innpå Facebook. Det er som regel flere ganger om dagen, og det som er trist, er at det bare er for å sjekke om "det skjer noe", og det gjør det jo ikke alltid. Men det skal nevnes at jeg blir veldig glad når det har skjedd noe som er litt spennende, som at noen har skrevet på wallen min, har lagt ut bilder, særlig hvis jeg sjøl er med på dem, eller at jeg har mottatt en invitasjon til en event. Så du kan jo si det sånn at jeg bruker Facebook til å holde kontakt med venner, og særlig de som bor langt fra meg. Noen av dem sender jeg daglig message eller wall-poster med, og egentlig er det en veldig kjekk måte å holde kontakt med dem på.

Jeg har vært obs på å ikke legge ut noen opplysninger som kan avsløre for mye om hvem jeg er, som mobilnummer og adresse, til tross for at jeg bare har en profil som vennene mine kan se. Dette er rett og slett av sikkerhetsmessige årsaker. Ikke det at jeg ikke stoler på vennene mine, men det er litt greit å ha det sånn, liksom. Dessuten er det jo ikke alle i vennelista mi som jeg har like god kontakt med. Jeg har mange av dem jeg går i klasse med og venner fra andre kanter av landet, men jeg har også lærere. En av dem var mattevikaren min på ungdomsskolen. I tillegg har jeg flere fra de andre klassene og mange av dem jeg gikk på ungdomsskole med, til tross for at jeg egentlig ikke har noen kontakt med dem i virkeligheten. Derfor er det kanskje litt greit å ha ta noen forhåndsregler? Jeg har tross alt 138 venner.

Det ligger faktisk en del bilder ute av meg. De fleste er det andre som har lagt ut, men i de aller fleste tilfellene har jeg godkjent dem først. Dessuten veit jeg at hvis jeg hadde sagt til noen av vennene som har lagt ut bilde av meg at jeg vil ha det vekk, ville de ha fjerna det. Dette er til tross for at noen av bildene kanskje ikke er blant dem jeg ville ha vist til bestemor, men jeg syns ikke det gjør så mye, i og med at bestemor aldri kommer til å bli medlem av Facebook uansett.

Igrunn har jeg altfor mange applikasjoner. Jeg bruker ikke halvparten av dem. De jeg bruker, er som regel Superlatives (som er min favoritt), videoer, tester, Hatching Eggs og Friends for Sale, i tillegg til de som automatisk følger med, som grupper og bilder. Jeg har mange flere som jeg har gått lei av, men som jeg ikke gidder fjerne, fordi da vil jeg mest sannsynlig få en hel haug med invitasjoner fra andre. Derfor er mange av applikasjonene jeg har lagt til kun der fordi jeg var lei av å få så mange invitasjoner. Akkurat nå er Friends for Sale veldig populært, i væffal i min vennekrets. Veldig mange av vennene mine har installert den, og noen ganger har det gått så langt at vi har snakka med hverandre på skolen om hvem som er mest verdt etc.

Det som er positivt ved Facebook er jo at det er en utrolig grei måte å holde seg oppdatert når det gjelder de vennene du ikke ser så ofte. Personlig har jeg en del venner fra vestlandet som jeg ser maks tre - fire ganger i året, og da er Facebook praktisk for å få med seg "siste nytt" på en rask måte. Vi får jo beskjed om alt som skjer; om de har fått kjæreste, om de har vært på noen nye fester eller arrangementer i det siste og sånne ting. Det som ikke er så bra, er at det er lett å være uforsiktig. Du tenker ikke så mye over hva du legger ut når du kan kontrollere hvem som ser hvilke ting. Nå er kanskje dette et større problem for de som er enda mindre forsiktige, og vil ha en åpen profil for å "brife". Man aner jo aldri når disse tinga kan havne på avveie.

Jeg trur jeg er en blanding av flere forskjellige typer brukere. Jeg vil anta at jeg er en miks mellom "attention seeker" (litt flaut å innrømme, men ser man på Facebook-profilen min, kan det virke litt sånn...), en "follower" (når det gjelder å holde seg oppdatert om mine venner på andre sida av landet), en "faithful" (mye av samme grunn) og en "functional" (når det gjelder mitt medlemskap på sider om Skrivebua - skriveside - og deviantART - kunstside).

Språk + verden = ?

Hvorfor har mennesker øyebryn? Fordi ikke svetten skal renne ned i øya våres fra panna når vi er varme. Hvorfor skifter haren farge om vinteren? Fordi den bruker det som kamuflasje mot den hvite snøen. Hvor jeg vil hen med dette? Det skal jeg si deg. Språket har, som alle mulige andre naturlige kuriositeter, en funksjon. Det oppstod av en grunn. Derfor trur jeg ikke at det menneskelige samfunn hadde fungert hvis vi ikke hadde hatt noe språk. Huleboerne begynte ikke å utvikle felles ord for ting for moro skyld, men fordi det var nyttig, og ikke bare det, det var nødvendig. Det går ikke an å tenke seg et samfunn i dag der mennesker ikke hadde kunnet snakke sammen. Bare tenk etter hvor hjelpesløs du føler deg i et land der du ikke kan språket, og de ikke kan språket ditt, og en av partene, eller begge, ikke behersker engelsk. Da går det an å komme seg ut av det hele ved å huke tak i en tolk. Enn om du ikke hadde hatt det alternativet fordi vi ikke hadde hatt ord? Og da hadde det i tillegg vært sånn i alle, absolutt alle sammenhenger. Ved middagsbordet, på skolen, med venner, overalt. Hvor isolerte hadde vi ikke alle blitt da? Skikkelig undervisning kunne igrunn ikke ha foregått, fordi det er jo nettopp sånn vi får inn all lærdom: ved hjelp av ord og språk. Hele sivilisasjoner kunne ha gått til grunne. Regler ville jo ha vært fåfengt, og hva ville ha skjedd da? Hadde vi gått tilbake til å bli som dyr igjen? Hadde vi alle til slutt bodd i huler, flydd rundt med klubber og drept naboen for å sikre seg de beste jaktmarkene? For er det ikke nettopp det som gjør dyr til dyr og mennesker til mennesker? Det er blitt bevist at griser for eksempel har like høy IQ som et fem år gammelt barn. Hvorfor kommer da ikke griser sammen i forsamlinger hvor de driver organisert leik? Litt sånn, du er prinsessa, så er jeg sjørøveren, og han der borte er gategutten som redder deg ut av elendigheta. Det er jo fordi griser aldri har hatt evnen til å lære seg å snakke. Nå går det kanskje ikke an å sammenligne det hele, fordi voksne mennesker og femåringer er jo såpass forskjellige, men du ville likevel ikke ha satt en femåring ved siden av en gris og sagt at de så bare litt forskjellige ut, ellers er de helt like. Mange vil kanskje til og med gå så langt som å si at barnet har sjel, men det har ikke grisen. I følge meg og måten jeg ser verden på, er det feil å si. Griser har nok sjel, de og, men språk har de ikke, og det trur jeg er nettopp det som utgjør den store forskjellen.

Lovelypop, akk!

Ja, sånn kan det gå når man får leike seg på Photoshop. Her ser vi min reklame for kjærligheten Lovelypop, som inneholder penhetsoksidanter - dokumentert (?) effekt!

Denne reklamen appelerer for det meste til jenter, med pastellfarger i bakgrunnen og "feminin" løkkeskrift i overskrifta. Mange jenter er opptatte av å se bra ut, og det er derfor jeg velger å henvende meg til dem. "Slikkepinnen som gjør deg vakker!" er plassert inni ei stjerne. På den måten er det lettere å legge merke til, og etter at leseren først har blitt fanga av den teksten, er det lettere å lese det som står med mindre skrift for å få vite mer.