Oppsummering

Innledningsvis kan jeg jo nevne at jeg sitter igjen med et veldig godt inntrykk av faget! Jeg syns temaene vi har tatt opp har vært interessante, og vi har brukt forskjellige og varierte arbeidsmetoder. Det har vært både gøy og lærerikt på én gang, og det har bare blitt bedre jo mer jeg hadde faget. Jeg skal innrømme at jeg nemlig var litt skeptisk på starten, men etter hvert som vi kom dypere inn på de ulike emna og begynte å jobbe med ting jeg var opptatt av, lærte jeg meg å like faget godt.

Som jeg har sikkert har nevnt tidligere og, syns jeg noe av det beste med faget har vært at vi har jobba så forskjellig fra gang til gang. Vi har hatt både muntlige framføringer, arbeid med digitale verktøy, samarbeid, prosjekt, rollespill og mye annet. Hver gang vi skulle ha faget, visste jeg aldri åssen vi kom til å jobbe med stoffet, og det var egentlig litt spennende. Jeg gleda meg til å finne ut åssen vi skulle tilnærme oss det denne gangen! Det har vært supert. Dessuten syns jeg temaene vi har tatt opp har vært interessante og aktuelle. Gøy at vi i tillegg har jobba med mer moderne medier, som musikkvideoer og animasjon. Jeg syns du, Marita, har vært en kjempeflink lærer som har tatt i bruk kreative læringsmetoder. Jeg lærer så mye mer av det enn av bare vanlig tørr prating foran tavla! Jeg syns det er trist at du slutter, og ønsker deg forøvrig alt godt videre!

Det er egentlig bare én ting jeg syns kunne ha vært annerledes, for jeg har generelt et innmari godt inntrykk av faget, og det er at vi burde ha hatt bok. Det fins vel kanskje ingen lærebok engang, men det er slitsomt å måtte lese på dataskjermen, bruke masse tid, blekk og ark på å skrive ut og samle mange løse ark. Dessuten er jeg personlig Liermester i å rote, og ikke sjelden har jeg endt opp med å somle dem bort til timen og dermed måtte styre rundt med å låne av andre da jeg skulle lese til prøver.

Nå hadde jeg blogg fra før av da vi begynte med KK-blogg, men jeg har jo lært nye måter å bruke en blogg på. Tidligere har jeg mer tenkt på det som ei dagbok for personlige skriblerier, men gjennom å bruke det i skolen har jeg lært at man òg kan bruke det til å la de andre i klassen lese hverandres innlegg, og dermed lære av hverandre. Dessuten er det smart at vi kan gi tilbakemeldinger enkelt og raskt.

Det viktigste jeg har lært, trur jeg må være åssen man kan kommunisere i ulike sammenhenger der evnen til forståelse på den ene eller den andre måten er nedsatt. Enten det er mellom kjønn, mellom forskjellige kulturer eller gjennom mimikk og kroppsspråk eller andre ting. Jeg har lært å være på vakt over faux pas og at andre kulturer kanskje ikke oppfatter ting likt. Dette er noe jeg utvilsomt kommer til å ta med meg videre i livet, og som blir nyttig i åra som kommer! Jeg trur personlig at jeg gjennom faget har lært bedre å forstå andre kulturer, og om jeg kanskje ikke alltid forstår det, så har jeg i det minste lært meg til en breidere toleranse. Jeg føler at jeg har fått dypere innsikt, og antakeligvis vil jeg ikke dømme andre så lett når jeg veit åssen ting vi kanskje tar for gitt kan oppfattes som helt annerledes i andre land. Dette er så viktig fordi det ikke bare er teoretisk lærebokstoff, men det er, for å si det på den teatralske måten, livsvisdom, og jeg føler faktisk at min sosiale intelligens har økt gjennom å ha faget. Tusen takk for det!

Skilpadder kan fly

Dette er en veldig sterk film som viser oss krigen i Irak sett fra barnas synsvinkel. Den er rystende, men ikke fordi den viser rett opp i ansiktet på en. Snarere tvert imot, faktisk. Grunnen til at man føler at den går så inn på en, er at det blir mer hinta til krigens grusomheter. Vi ser nesten aldri direkte hva som skjer, men vi ser bare akkurat nok til å kunne skjønne hva som skjer. Dette er et sterkt virkemiddel som gjør at vi danner våre egne bilder, og på den måten føles det for noen mer ekte.

Når det gjelder tittelen, trur jeg at "skilpadder" er en metafor for det kurdiske samfunnet vi får ta del i gjennom filmen. Beina til skilpaddene kan minne om de forkrøpla lemmene til barna vi møter, og jeg trur at tittelen viser til at de kan utføre fantastiske ting likevel. Når vi ser Henkov, som mangler begge armene, fjerne minene med munnen, er dette en påminnelse om hvor mye utrolig man faktisk kan utrette i krisesituasjoner.

Kurdistan er ikke noe eget land, men et område som ligger både i Tyrkia, Syria, Iran og Irak. Kurderne er ei helt egen folkegruppe, men får ikke lov til å holde ved like sine tradisjoner, snakke sitt språk eller drive med sin egen kultur. Dette til tross for at det fins omtrent så mye som 30 millioner kurdere. Det har tidligere blitt gjort forsøk på å opprette en sjølstendig kurdisk stat, men dette har blitt slått blodig ned på i landa det har vært prøvd. (Kilde: www.kurdistan.no)