The Beautiful Country

Dette er fortellinga om den unge mannen Binh som har vietnamesisk mor og amerikansk far. Han bor hos tanta si i Vietnam, der han blir behandla dårlig. En dag bestemmer han seg for å finne den biologiske mora si, og dette setter i gang ei reise for ham som skal ta ham med helt til USA.

Det er mange eksempler på kommunikasjon her, eller kanskje heller kommunikasjon som ikke fungerer så bra. Hvor enn Binh går, blir han sett ned på. Det er som om han kommer fra en annen verden enn fosterfamilien, og kommunikasjonen dem imellom går nærmest mekanisk. Også i den rike familien hvor han seinere finner mora si, er det ikke særlig til kommunikasjon mellom ham og de rike. Det er som om de tilhører hver sin kultur, og de når ikke inn til hverandre, men så tilhører de jo også to enorme sosiale skiller som tydeliggjøres bått titt og ofte. Husfrua vil for eksempel ikke at Binh skal ta på gjenstandene hennes fordi han visstnok gjør dem møkkete. Det er bare mellom ham og mora, og til dels også broren, at kommunikasjonen fungerer greit.

Når han seinere blir plassert i et fengsel for illegale flyktninger, oppstår det nye kommunikasjonsproblemer. Her foregår de fleste samtalene på gebrokkent engelsk, og et veldig godt eksempel på når engelsken ikke strekker til, er når en av medfangene må gestikulere noe voldsomt for å forklare hva Ling gjør for å få fordeler - nemlig prostituere seg.

På skipet som skal ta dem med til USA, er det kommunikasjonen mellom de illegale flyktningene og mannskapet ikke alltid så lett. Flyktningene, som er vant til å leve i et undertrykt samfunn der de må slåss for å overleve, gambler om vann og mat og stjeler fra hverandre. Det vestlige mannskapet, som sannsynligvis er vant til et demokrati, ser ikke ut til å forstå seg på denne måten og leve på, og det oppstår krangler. For eksempel når Binh prøver å stjele vann for å gi til broren sin, som har blitt dødssjuk, er kapteinen hard og holder på overbevisninga om at alle skal få likt.

I USA havner Binh på noe som ligner et asylmottak. Ling, som han har blitt godt kjent med, er sammen med ham. Også her prostituerer hun seg, noe Binh misliker sterkt. Men som Ling sier sjøl, hva er egentlig forskjellen? Han likte henne jo godt før, og hun prostituerte seg da og. Er det at hun er prostituert i USA noe verre enn at hun er prostituert i en flyktningleir i Malaysia?

Mot slutten av filmen møter endelig Binh faren sin igjen. Han er blind, og dette gjør vei for enda en ny type kommunikasjon. Men faren oppfatter nok mer enn hva Binh er klar over. Når han for eksempel spør om han er vietnameser, blir Binh overraska og spør om åssen han veit det. Faren svarer "jeg er blind, ikke døv", og viser dermed til måten han kommuniserer på og oppfatter verden - han hører og har lært seg til å gjenkjenne den vietnamesiske aksenten i engelsken hans.