Om min henrivende Facebook-profil

Det er egentlig tragisk hvor ofte jeg er innpå Facebook. Det er som regel flere ganger om dagen, og det som er trist, er at det bare er for å sjekke om "det skjer noe", og det gjør det jo ikke alltid. Men det skal nevnes at jeg blir veldig glad når det har skjedd noe som er litt spennende, som at noen har skrevet på wallen min, har lagt ut bilder, særlig hvis jeg sjøl er med på dem, eller at jeg har mottatt en invitasjon til en event. Så du kan jo si det sånn at jeg bruker Facebook til å holde kontakt med venner, og særlig de som bor langt fra meg. Noen av dem sender jeg daglig message eller wall-poster med, og egentlig er det en veldig kjekk måte å holde kontakt med dem på.

Jeg har vært obs på å ikke legge ut noen opplysninger som kan avsløre for mye om hvem jeg er, som mobilnummer og adresse, til tross for at jeg bare har en profil som vennene mine kan se. Dette er rett og slett av sikkerhetsmessige årsaker. Ikke det at jeg ikke stoler på vennene mine, men det er litt greit å ha det sånn, liksom. Dessuten er det jo ikke alle i vennelista mi som jeg har like god kontakt med. Jeg har mange av dem jeg går i klasse med og venner fra andre kanter av landet, men jeg har også lærere. En av dem var mattevikaren min på ungdomsskolen. I tillegg har jeg flere fra de andre klassene og mange av dem jeg gikk på ungdomsskole med, til tross for at jeg egentlig ikke har noen kontakt med dem i virkeligheten. Derfor er det kanskje litt greit å ha ta noen forhåndsregler? Jeg har tross alt 138 venner.

Det ligger faktisk en del bilder ute av meg. De fleste er det andre som har lagt ut, men i de aller fleste tilfellene har jeg godkjent dem først. Dessuten veit jeg at hvis jeg hadde sagt til noen av vennene som har lagt ut bilde av meg at jeg vil ha det vekk, ville de ha fjerna det. Dette er til tross for at noen av bildene kanskje ikke er blant dem jeg ville ha vist til bestemor, men jeg syns ikke det gjør så mye, i og med at bestemor aldri kommer til å bli medlem av Facebook uansett.

Igrunn har jeg altfor mange applikasjoner. Jeg bruker ikke halvparten av dem. De jeg bruker, er som regel Superlatives (som er min favoritt), videoer, tester, Hatching Eggs og Friends for Sale, i tillegg til de som automatisk følger med, som grupper og bilder. Jeg har mange flere som jeg har gått lei av, men som jeg ikke gidder fjerne, fordi da vil jeg mest sannsynlig få en hel haug med invitasjoner fra andre. Derfor er mange av applikasjonene jeg har lagt til kun der fordi jeg var lei av å få så mange invitasjoner. Akkurat nå er Friends for Sale veldig populært, i væffal i min vennekrets. Veldig mange av vennene mine har installert den, og noen ganger har det gått så langt at vi har snakka med hverandre på skolen om hvem som er mest verdt etc.

Det som er positivt ved Facebook er jo at det er en utrolig grei måte å holde seg oppdatert når det gjelder de vennene du ikke ser så ofte. Personlig har jeg en del venner fra vestlandet som jeg ser maks tre - fire ganger i året, og da er Facebook praktisk for å få med seg "siste nytt" på en rask måte. Vi får jo beskjed om alt som skjer; om de har fått kjæreste, om de har vært på noen nye fester eller arrangementer i det siste og sånne ting. Det som ikke er så bra, er at det er lett å være uforsiktig. Du tenker ikke så mye over hva du legger ut når du kan kontrollere hvem som ser hvilke ting. Nå er kanskje dette et større problem for de som er enda mindre forsiktige, og vil ha en åpen profil for å "brife". Man aner jo aldri når disse tinga kan havne på avveie.

Jeg trur jeg er en blanding av flere forskjellige typer brukere. Jeg vil anta at jeg er en miks mellom "attention seeker" (litt flaut å innrømme, men ser man på Facebook-profilen min, kan det virke litt sånn...), en "follower" (når det gjelder å holde seg oppdatert om mine venner på andre sida av landet), en "faithful" (mye av samme grunn) og en "functional" (når det gjelder mitt medlemskap på sider om Skrivebua - skriveside - og deviantART - kunstside).