torsdag 28. februar 2008

Språk + verden = ?

Hvorfor har mennesker øyebryn? Fordi ikke svetten skal renne ned i øya våres fra panna når vi er varme. Hvorfor skifter haren farge om vinteren? Fordi den bruker det som kamuflasje mot den hvite snøen. Hvor jeg vil hen med dette? Det skal jeg si deg. Språket har, som alle mulige andre naturlige kuriositeter, en funksjon. Det oppstod av en grunn. Derfor trur jeg ikke at det menneskelige samfunn hadde fungert hvis vi ikke hadde hatt noe språk. Huleboerne begynte ikke å utvikle felles ord for ting for moro skyld, men fordi det var nyttig, og ikke bare det, det var nødvendig. Det går ikke an å tenke seg et samfunn i dag der mennesker ikke hadde kunnet snakke sammen. Bare tenk etter hvor hjelpesløs du føler deg i et land der du ikke kan språket, og de ikke kan språket ditt, og en av partene, eller begge, ikke behersker engelsk. Da går det an å komme seg ut av det hele ved å huke tak i en tolk. Enn om du ikke hadde hatt det alternativet fordi vi ikke hadde hatt ord? Og da hadde det i tillegg vært sånn i alle, absolutt alle sammenhenger. Ved middagsbordet, på skolen, med venner, overalt. Hvor isolerte hadde vi ikke alle blitt da? Skikkelig undervisning kunne igrunn ikke ha foregått, fordi det er jo nettopp sånn vi får inn all lærdom: ved hjelp av ord og språk. Hele sivilisasjoner kunne ha gått til grunne. Regler ville jo ha vært fåfengt, og hva ville ha skjedd da? Hadde vi gått tilbake til å bli som dyr igjen? Hadde vi alle til slutt bodd i huler, flydd rundt med klubber og drept naboen for å sikre seg de beste jaktmarkene? For er det ikke nettopp det som gjør dyr til dyr og mennesker til mennesker? Det er blitt bevist at griser for eksempel har like høy IQ som et fem år gammelt barn. Hvorfor kommer da ikke griser sammen i forsamlinger hvor de driver organisert leik? Litt sånn, du er prinsessa, så er jeg sjørøveren, og han der borte er gategutten som redder deg ut av elendigheta. Det er jo fordi griser aldri har hatt evnen til å lære seg å snakke. Nå går det kanskje ikke an å sammenligne det hele, fordi voksne mennesker og femåringer er jo såpass forskjellige, men du ville likevel ikke ha satt en femåring ved siden av en gris og sagt at de så bare litt forskjellige ut, ellers er de helt like. Mange vil kanskje til og med gå så langt som å si at barnet har sjel, men det har ikke grisen. I følge meg og måten jeg ser verden på, er det feil å si. Griser har nok sjel, de og, men språk har de ikke, og det trur jeg er nettopp det som utgjør den store forskjellen.

3 kommentarer:

Imma sa...

Hurra, du må skrive lærerbøker!
Intelligensen i verden, liksom.

jeg har frrritids. <3

Marita sa...

Bra skrevet Kristine! Du får fram mange gode poeng, i tillegg stiller du mange interessante retoriske spørsmål som er spennende å tenke over. Den linken var også fin, den kan vi se på på tirsdag.

Anonym sa...

Jeg må virkelig si at dette var spennende og tenke over og jeg fikk meg en god latter. tenk om vi plutselig skulle ha byttet ut ungene våre med griser siden de er like smarte;P "haha"
Jeg er enig med deg i den alene følelsen, den er helt grusom:S En veldig bra tekst O.G:)